Statens obligasjonsfond
Statens obligasjonsfond ble etablert 27. mars 2020 som et tiltak for å lette de store selskapenes tilgang til likviditet ved utbruddet av pandemien. Opprettelsen av SOF skulle bidra til likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet.
Uroen i finansmarkedet som fulgte utbruddet av pandemien avtok gradvis utover i 2020, og de store selskapenes tilgang til likviditet i obligasjonsmarkedet ble forbedret. SOF var derfor mindre aktiv i obligasjonsmarkedet i 2021 enn i 2020 og det har ikke vært gjennomført kjøp etter 2021. Det ble i alt kjøpt obligasjoner for 9,1 milliarder kroner i 106 ulike obligasjonslån.
Finansdepartementet ba høsten 2022 Folketrygdfondet om å utarbeide en avviklingsplan for Statens obligasjonsfond. I tråd med Folketrygdfondets råd vedtok Finansdepartementet en plan for avvikling som la opp til at Statens obligasjonsfond skulle være avviklet innen utgangen av 2025.
God interesse i obligasjonsmarkedet utover i 2024 har vært utnyttet til å selge den resterende obligasjonsbeholdningen. Det ble solgt og forfalt obligasjoner for i alt 2,9 milliarder kroner i 2024. All kapital er tilbakeført til Statens obligasjonsfonds konto i Norges Bank, og oppdraget om obligasjonsforvaltning i Statens obligasjonsfond er fullført.
Det er i 2024 ikke avdekket brudd på rammer fastsatt av Finansdepartementet.
Porteføljeresultatet til SOF i 2024 ble 115 millioner kroner, og etter fratrekk av forvaltningshonorar på 6 millioner kroner ble det et totalresultat på 109 millioner kroner. Det tilsvarer en pengevektet avkastning (etter fratrekk av forvaltningshonorar) for den delen av SOF som var investert i markedet på 7,06 prosent i 2024.
Siden oppstarten av SOF i 2020 har kapitalen vokst med 957 millioner kroner som utgjør det samlede resultatet etter at Folketrygdfondets forvaltningshonorar er trukket fra. Finansdepartementet har ikke fastsatt noen referanseindeks for SOF. Resultatet tilsvarer en årlig effektiv rente (etter fratrekk av forvaltningshonorar) på 3,64 prosent på investert kapital for hele perioden. Resultatet kan sammenlignes med statens lånekostnader i perioden. Resultatet på 957 millioner kroner reduseres til 654 millioner kroner dersom vi legger til grunn kortsiktig statsrente for perioden frem til siste overførsel tilbake til SOFs konto i Norges Bank. Dersom staten hadde finansiert uttrekkene fra kontoen i Norges Bank med opptak av lån med langsiktig rente og løpende tilbakekjøpt gjeld i takt med tilbakebetalinger fra SOF, øker resultatet til 1.446 millioner kroner for perioden. Økningen i resultat kommer som følge av at langsiktig rente i perioden har økt og at staten derfor ville ha oppnådd en gevinst på opplåningen ved tilbakekjøp (innfrielse).