Investerer i Norge og Norden
Investeringsstrategi Eierskapsutøvelse Finansiell risikostyring Veiledning til selskapene
Folketrygdfondet i Norge og resten av Norden
Folketrygdfondets investeringer for Statens pensjonsfond Norge fordeles etter følgende retningslinjer:
Referanseindeks
I mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge har Finansdepartementet fastsatt en referanseindeks. Denne brukes både for å styre risiko og for å måle resultater. Referanseindeksen (strategisk og faktisk) er definert i mandatets kapittel 3.
I evalueringen av Folketrygdfondet legger Finansdepartementet vekt på resultatene over tid.
Vi har derfor som mål at vår avkastning over tid skal være bedre enn referanseindeksens avkastning.
Finansdepartementet fastsetter gjennom mandatet også en ramme for hvor mye fondets avkastning kan forventes å avvike fra referanseindeksens avkastning (forventet relativ volatilitet). På årlig basis skal dette avviket ikke overstige 3 prosentpoeng.
Innenfor denne risikorammen kan Folketrygdfondet drive aktiv forvaltning ved å sette sammen en portefølje som avviker fra referanseporteføljen.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge er motsyklisk, det vil si at vi i perioder med store kursutslag vil handle motsatt av markedstrenden. Dette følger av mandatet, og er en viktig side ved Folketrygdfondets oppdrag.
Gjennom rebalanseringer av porteføljen vil vi ha en stabiliserende effekt i kapitalmarkedene. Over tid har kravet om rebalansering også vist seg å være lønnsomt.
"..rebalansering har et visst motsyklisk trekk ved at fondet kjøper seg opp i den aktivaklassen som relativt sett har falt i verdi.."
Meld. St. 27 (2012–2013) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2012
Den strategiske referanseindeksen som mandatet beskriver, er konstant. Den faktiske referanseindeksen vil imidlertid endre seg som følge av kursutviklingen i markedene. Over tid vil kursutviklingen føre til at fordelingen mellom aksjer og obligasjoner forskyves i den faktiske referanseindeksen. Finansdepartementet har gjennom et eget regelverk fastsatt hvor store disse avvikene kan være. Når grensen for tillatt avvik er nådd, gjennomføres det en rebalansering.
En rebalansering innebærer at det selges verdipapirer fra den ene aktivaklassen (aksjer eller obligasjoner), mens det kjøpes i den andre.
Samtidig endres vektene i den faktiske referanseindeksen tilbake, slik at de igjen samsvarer med den strategiske referanseindeksen.
RAPPORTERING AV REBALANSERINGER
Dersom det har vært gjennomført rebalansering i løpet av et år, vil dette bli beskrevet i årsrapporten. Der vil vi også oppgi aktivafordelingen (aksjeandel og obligasjonsandel) i den faktiske referanseindeksen ved utgangen av hvert kvartal.