Horisonten brenner
Her synger de «Mørke bølger skyller innover land / Det e stygge tider, eg føler meg hjelpesløs og lamslått / For horisonten brenner». Det er dystert. Det er mørkt, og det er lite håp i denne låta, som ble gitt ut i 2018, før både pandemi og krig i Ukraina. Ved inngangen til et nytt år er det uroligheter og destabilisering som preger nyhetene. Men er det likevel en strime av håp?
2022 var preget av en kraftig økning i inflasjon og renter i kombinasjon med svakere økonomiske utsikter. Stagflasjon. Historisk er det få og korte perioder som dette i utviklede økonomier. Men krigsperioder er utsatte fordi det kan oppstå press på ressurser. Energikrisen i Europa illustrerer effektene som kan oppstå. Over tid er det likevel mer sannsynlig at svakere vekst fører til et fall i rentenivået og ikke omvendt.
70 år er gått siden økonomen Harry Markowitz skrev sin banebrytende og nobelprisvinnende avhandling om porteføljeseleksjon. At det finnes en «gratis lunsj» i markedet knyttet til risikospredning. Porteføljens samlede risiko er lavere enn summen av de enkelte risikoelementene fordi det ikke er full samvariasjon mellom dem. 60/40- porteføljen, som består av 60 prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner, er et ektefødt barn av Markowitz. Det er denne modellen vi forvalter etter i Folketrygdfondet.
Modellen er kritisert. Noen hevder at samvariasjonen mellom aksjer og renter har økt, at rentenivået er kommet så lavt at det ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot et fallende aksjemarked, at den enkle modellen ikke fanger opp relevant risiko. Kritikerne fikk rett i 2022. Men over de siste 150 år (!) i USA har det bare vært tre år hvor risikospredning i 60/40-porteføljen ikke har fungert: 1941, 1969 og 2022. I disse årene har vi hatt negativ avkastning i aksje- og renteporteføljen samtidig, og fjoråret var det klart svakeste av disse.
Norge er fortsatt annerledeslandet. Mens tilsvarende porteføljer globalt falt med 15-20 prosent, leverte vi et fall på kun 4,4 prosent. Årsaken er selvsagt knyttet til at energisektoren var en tydelig vinnersektor i 2022. I tillegg leverte vi en hyggelig meravkastning som bidro til å dempe fallet.
Som forvalter er vi ikke håpefulle, men realistiske. Utfallsrommet for 2023 er som alltid stort. Får Europa energisituasjonen under kontroll og stabilisert volden, kan vi se for oss et mer investeringsvennlig klima med lavere renter og inflasjon. Men vi er som alltid forberedt på alle mulige utfall. Horisonten brenner, men kanskje er det soloppgangen?