– Dette blir et spennende og krevende oppdrag for oss. Nordiske børsnoterte småselskaper har historisk levert høy avkastning, og vi mener dette er en fornuftig forvaltning av fellesskapets sparepenger. Vi får også bygge videre på vår brede kunnskap om nordiske finansmarkeder, og vil bruke denne anledningen til å utvikle oss videre som forvalter, sier administrerende direktør Kjetil Houg.
Veien videre
Folketrygdfondet har allerede på plass en prosjektgruppe som er godt i gang med å kartlegge behovene til den nye enheten.
– Nå starter prosessen med å rekruttere nøkkelpersonell og sette opp infrastruktur som skal til for å starte det nye fondet, forteller Houg.
Houg understreker at det vil ta tid før organisasjonen er operativ.
– Vårt mål er å bygge opp noe som kan levere konkurransedyktige resultater over tid. Derfor er det viktig at det nye teamet får tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i oppdraget og hvordan vi skal sette sammen den nye porteføljen.
Dette blir Statens fond i Tromsø
I revidert nasjonalbudsjett for 2024 foreslo regjeringen en investeringsramme for fondet på 15 milliarder kroner, som kan vurderes økt opp mot 30 milliarder når det er høstet noe erfaring. Fondet skal investere basert på en markedsvektet indeks bestående av nordiske børsnoterte småselskaper.
I underkant av halvparten av referanseindeksen består av svenske selskaper, etterfulgt av danske (22 prosent), finske (13 prosent), norske (9 prosent) og islandske (6 prosent) selskaper. Grunnen til at eksponeringen mot Norge blir relativt lav skyldes i hovedsak at flere av de norske selskapene allerede er omfattet av indeksen til Statens pensjonsfond Norge.
De tre største sektorene er industri, helse og finans. Den foreslåtte referanseindeksen vil bestå av 344 nordiske småselskaper med en samlet markedsverdi på 1 506 milliarder kroner, justert for fri flyt.
