Våre fond

Statens pensjonsfond Norge (SPN) er en videreføring av kapitalen fra det opprinnelige Folketrygdfondet som ble opprettet i 1967. Frem til 1979 ble det overført 11,8 milliarder kroner til fondet, som ble det siste året med kapitalinnskudd. 

Økningen i markedsverdien siden 1979 kan tilskrives forvaltningen av fondet, og siden 1998 har avkastningen vært over 7 prosent årlig. Forvaltningen har også skapt meravkastning hvert eneste år siden 2015 og utgjør nå mer enn 15 prosent av fondets verdi.

I 2006 ble kontolånsordningen på ca. 100 milliarder kroner avviklet, utover dette er det per 2024 ikke tatt kapital ut av fondet. Stortinget vedtok imidlertid i juni 2024 å starte årlige uttak fra 2025 til finansiering av statsbudsjettet.

Investeringsunivers

Mandatet for forvaltningen av SPN fastslår at «Folketrygdfondet skal søke å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader over tid». Folketrygdfondet tar sine investeringsbeslutninger på selvstendig grunnlag innenfor mandatets rammer. 

Videre presiserer mandatet at Folketrygdfondet skal drive ansvarlig investeringsvirksomhet og bidra aktivt til å utvikle gode nasjonale standarder for ansvarlige investeringer og eierskapsutøvelse.

Folketrygdfondet har interne retningslinjer for å integrere hensyn til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i investeringsvirksomheten. Eierskapsutøvelsen skal ivareta fondets finansielle interesser, og skal baseres på FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for eierskapsutøvelse og for multinasjonale selskaper.

Stortinget vedtok i juni 2024 loven om Statens fond i Tromsø. Fondet skal investere i mindre børsnoterte selskaper i Norden. Startkapitalen er 15 milliarder kroner, som kan vurderes økt opp mot 30 milliarder kroner når det er høstet noe erfaring

Referanseindeksen er en markedsvektet Nordisk indeks for mindre børsnoterte selskaper med en samlet markedsverdi på om lag 1500 milliarder kroner, justert for fri flyt, og justert for selskaper som allerede inngår i referanseindeksen til SPN.

Svenske selskaper står for om lag halvparten av investeringsuniverset, etterfulgt av danske (22 prosent), finske (13 prosent), norske (9 prosent) og islandske (6 prosent) selskaper. De tre største sektorene vil være industri (27 prosent), helse (25 prosent) og finans (21 prosent).

Statens obligasjonsfond ble etablert i mars 2020 som et virkemiddel for å lette de store selskapenes tilgang på likviditet i forbindelse med situasjonen forårsaket av koronapandemien. Ved oppstart ble 50 milliarder kroner tilført fondet og forvaltningen ble lagt til Folketrygdfondet.

Midlene i Statens obligasjonsfond ble plassert til markedsmessige vilkår, og fondet ble investert i rentebærende instrumenter utstedt av norske selskaper. Alle sektorer og bransjer ble vurdert, inkludert high yield-segmentet og både første- og annenhåndsmarkedet. Statens obligasjonsfond ble ikke investert i utstedere med rating CCC/Caa2 eller lavere.

Obligasjonsfondet er et midlertidig tiltak. Etter en oppbyggingsfase skal forvaltningen av fondet gradvis bygges ned. Dette vil skje i takt med at obligasjonene forfaller og ved salg når markedssituasjonen normaliseres. En plan for avvikling ble vedtatt høsten 2022 med mål om avvikling innen utgangen av 2025.

Totalt ble det investert i overkant av 9,1 milliarder kroner med et resultat på 957 millioner kroner etter kostnader. Det ble ikke fastsatt noen referanseindeks for fondet. Fondet er nå avviklet innenfor den vedtatte tidsplanen.

Statens obligasjonsfond ble etablert i mars 2009 som et virkemiddel under finanskrisen for å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i det norske kredittobligasjonsmarkedet. Ved oppstart ble 50 milliarder kroner tilført fondet og forvaltningen ble lagt til Folketrygdfondet.

Midlene i Statens obligasjonsfond ble plassert til markedsmessige vilkår, og fondet ble investert sammen med andre investorer i det enkelte lån. Mandatet satte som krav at kapitalen skulle plasseres i rentebærende verdipapirer utstedt av virksomheter som var hjemmehørende i Norge.

Mandatet som ble gitt for forvaltningen av Statens obligasjonsfond fastsatte at Folketrygdfondet innen 31. desember 2013 skulle legge frem en plan for avvikling av fondet. Finansdepartementet fastsatte at Statens obligasjonsfond fra og med 21. mars 2014 var i en nedbyggingsfase og at det ikke skulle plasseres ny midler i obligasjonsmarkedet.

Per 30. juni 2014 var alle papirer i Statens obligasjonsfond avhendet, og 52 332 millioner kroner overført statens foliokonto.