Statens obligasjonsfond

Statens obligasjonsfond (SOF) ble etablert 27. mars 2020 som et tiltak for å lette de store selskapenes tilgang til likviditet ved utbruddet av pandemien. Opprettelsen av SOF skulle bidra til likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet. 

Høyere rentenivå førte til at kapitalen i SOF minsket i 2022 med 95 millioner kroner til 50,5 milliarder kroner etter at forvaltningskostnadene på 10 millioner kroner er trukket fra. Av dette var 6,9 milliarder kroner, som tilsvarer en andel på 13,6 prosent, investert i markedet. De øvrige midlene innenfor den opprinnelige rammen på 50 milliarder kroner står på en ikke-rentebærende konto i Norges Bank.

Avkastningen for den delen av SOF som er investert i markedet ble på -0,83 prosent i 2022. Finansdepartementet har ikke fastsatt noen referanseindeks for SOF. 

Uroen i finansmarkedet som fulgte utbruddet av pandemien avtok gradvis utover i 2020, og de store selskapenes tilgang til likviditet i obligasjonsmarkedet ble forbedret. SOF var derfor mindre aktiv i obligasjonsmarkedet i 2021 enn i 2020. I 2022 ble det ikke foretatt nye kjøp, mens det var salg eller forfall på 1,1 milliarder kroner.

Finansdepartementet ba høsten 2022 Folketrygdfondet om å utarbeide en avviklingsplan for Statens obligasjonsfond. I tråd med Folketrygdfondets råd vedtok Finansdepartementet en plan for avvikling som legger opp til at Statens obligasjonsfond vil være avviklet innen utgangen av 2025. Avviklingen vil foregå som en kombinasjon av salg og forfall. I takt med salg og forfall tilbakeføres midlene til kontoen i Norges Bank.

Det er i 2022 avdekket ett brudd på rammer fastsatt av Finansdepartementet. Bruddet var relatert til at en obligasjon som følge av selskapsovertakelse fikk svensk utsteder, noe som er utenfor Statens obligasjonsfonds investeringsunivers. Bruddet ble lukket ved at obligasjonsbeholdningen ble solgt.

Ved utgangen av 2022 var SOF investert i 71 lån utstedt av i alt 58 ulike utstedere.