Hva er et navn?

Folketrygdfondets Joakim Kvamvold i en kronikk i Dagens Næringsliv: Selskaper som endrer navn til noe med «blockchain» opplever byks i børsverdiene. Det er mulig at selskaper som er tidlig ute med ny teknologi skal verdsettes høyt, men er selskap blir neppe mer verdt av en navneendring alene.

Av Joakim Kvamvold,
Finansanalytiker i Folketrygdfondet

I tragedien Romeo og Julie spør Julie hva et navn er før hun selv svarer at en rose vil lukte like godt uavhengig av hva vi kaller den. Aktørene i finansmarkedene har noe å Iære av Shakespeare.

I oktober opplevde Bioptix Inc. en dobling av aksjekursen etter en navneendring til Riot Blockchain Inc. Noen dager før julaften endret Long Island Iced Tea Corp. navn til Long Blockchain Corp., og verdien av selskapet ble nesten tredoblet. Hurtigmatkjeden Hooters opplevde denne uken et kurshopp på over 40 prosent etter at de annonserte et lojalitetsprogram basert på blokkjedeteknologi. Et selskap blir neppe mer verdifullt av en navneendring alene.

Mange har dratt paralleller mellom dagens digitaliseringsbølge og internettæraen på slutten av 90-tallet. Navneendringer som sammenfaller med økte aksjekurser er nok en parallell som er verd å se nærmere på. I artikkelen "A Rose.com by Any Other Name" fra 2001 ser Cooper, Dimitrov og Rau på effekten av at børsnoterte selskaper inkluderer ".com" i selskapsnavnet. Forskerne fordyper seg i temaet fordi samtidens populærpresse rapporterer om skyhøye avkastninger for selskaper som skifter til internettrelaterte navn. For perioden 1998 til 1999 ser de nærmere på avkastningen til 95 selskaper som foretar en navneendring relatert til internett. I ti dager som omslutter offentliggjøringen av navneendringen opplever selskapene en kumulativ ekstraordinær avkastning på 75 prosent. Det vil si at selskapene opplever 74 prosent høyere avkastning enn sammenliknbare selskaper. I løpet av ti dager er dette enormt!

En navneendring kan selvsagt reflektere at selskapene har skiftet fokus og at de tar innover seg nye trender. Forskerne kategoriserer derfor selskapene på en skala fra 1 til 4 etter i hvor stor grad de driver med internettrelaterte aktiviteter. Det særskilt interessante funnet er at selskapene opplever en like stor ekstraordinær avkastning uavhengig av om de i det hele tatt har noe med internett å gjøre. I artikkelen tolkes dette som at en slags mani driver prisene og ikke rasjonelle forventninger til fremtidig inntjening.

Det er mulig at selskaper som er tidlig ute med ny teknologi skal verdsettes høyt, men i maniske perioder kan ".com" og "blockchain" få en hvilken som helst blomst til å se ut som en rose. Ved å undersøke nærmere vil vi derimot finne at det kun er rosen som dufter like godt som før.

Kronikk i Dagens Næringsliv 6. januar 2018

Share: