Forvaltningen

Finansdepartementet har gjennom mandat til Folketrygdfondet definert vårt investeringsunivers, det vil si hvilke selskaper vi kan investere i og hvor vi kan investere. Vi er en relativ forvalter. Det betyr at i den løpende forvaltningen velger vi selv hvilke selskaper og sektorer vi vil være over- eller undervektet sammenlignet med referanseindeksen. Aksjeforvaltningen har tre investeringsstrategier for å skape høyere avkastning enn referanseindeksen over tid. Dette er større eksponering i kvalitetsselskaper, unngå overoptimisme og utnytte strukturelle trender.  

Våre investeringsbeslutninger bygger på en teambasert forvaltning. Hovedtyngden av vår forvaltning er analyse av det enkelte selskap, hvor vi har både en kvalitativ og kvantitativ tilnærming for å finne kvalitetsselskapene vi ønsker en større eksponering mot, samt selskapene hvor vi ønsker å unngå overoptimisme med en mindre eksponering. Muligheter og risikoer knyttet til ESG er integrert i analysen. Selskapene vi har valgt å investere i følger vi opp aktivt gjennom vår eierskapsutøvelse. 

Vi analyserer også porteføljen fra et overordnet perspektiv for å identifisere avvik fra referanseindeksen, både kvalitativt og kvantitativt.

I renteforvaltningen er det pekt på fem ulike elementer som er sentrale i arbeidet med å skape meravkastning: porteføljeoptimalisering, strukturelle premier, tidsvarierende premier, rentestrategier, og avledede strategier 

Renteforvaltning er kjøp og salg av obligasjoner som kort fortalt er «lån som kan kjøpes og selges». Vi er med andre ord en långiver som låner ut penger i form av obligasjoner. Disse kan omsettes i markedet. Eieren av en obligasjon er långiver, mens utsteder er låntaker. Obligasjoner er et alternativ til vanlig banklån for låntaker. Vi låner ut penger til både stater og selskaper som skal tilbakebetales på et bestemt tidspunkt.  

Vi tjener penger på vår renteforvaltning i form av kuponger («rente») som betaling for risikoen vi påtar oss som långiver, deriblant risiko for konkurs og likviditet. Vi justerer renteporteføljens eksponering mot selskaper og rentenivå for å maksimere avkastningen som normalt også vil inneholde en kursendring som følge av endret risiko. 

Avledede strategier skal skape merverdier med utgangspunkt i Folketrygdfondets og SPNs særtrekk. Virkemidlene innen avledede strategier som har vært brukt frem til nå er verdipapirutlån og likviditetsforvaltning. Annen aktivaklassefordeling enn referanseindeksen (høyere eller lavere aksjeandel) er ikke en strategi som er vektlagt.

Gjennom mandat for forvaltningen setter Finansdepartementet rammer for den finansielle risikoen Folketrygdfondet kan ta. Disse rammene er supplert med et investeringsmandat fra styret til administrerende direktør. Videre har administrerende direktør fastsatt mer detaljerte krav gjennom interne mandater. 

Vi deler finansiell risiko i tre kategorier: Markedsrisiko, kredittrisiko og motpartsrisiko.

Markedsrisiko

Med markedsrisiko mener vi de tapene som kan oppstå på grunn av svingninger i prisene på verdipapirer (volatilitet). 

I mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge er det fastsatt ramme for relativ volatilitet på 3 prosentpoeng, det vil si hvor mye fondets avkastning kan forventes å avvike fra referanseindeksens avkastning.  

Relativ volatilitet påvirkes av flere forhold: Hvor store avvik vår portefølje har fra referanseindeksens sammensetning, hva slags verdipapirer avviket er tatt i og hvordan disse faktorene samvarierer.    

I tillegg til rammene som mandatet fastsetter, har styret fastsatt supplerende rammer for å møte unormale markedstilstander. Både for aksjer og valutaeksponering er det fastsatt grenser for høyeste absolutte avvik mellom referanseindeksen og porteføljen. 

Kredittrisiko

Rammene for kredittrisiko er satt for å begrense forventet tap ved konkurs eller andre kreditthendelser. Kredittrisiko er et uttrykk for tap som kan oppstå dersom utstederen av en obligasjon ikke er i stand til å innfri forpliktelsene sine når obligasjonen forfaller. 

Folketrygdfondets rammeverk tar hensyn både til sannsynligheten for konkurs og forventet utbetaling (dividende) ved en eventuell konkurs hos utsteder. 

Folketrygdfondets styre har fastsatt maksimalrammer for eksponering mot utstedere som har svakere kredittrating enn BBB-. I tillegg har administrerende direktør fastsatt rammer for ulike kredittratinger.

Motpartsrisiko

Dersom en avtalepartner (motpart) går konkurs, kan det oppstå tap. For å kontrollere denne typen risiko, har Folketrygdfondets styre fastsatt maksimalrammer for motpartsrisiko. En motpart skal ha rating A- eller bedre. Rammene innebærer videre en maksimalgrense for eksponering mot en enkelt motpart.

Finansdepartementet har fastsatt en referanseindeks for SPN som er satt sammen av 60 prosent aksjer og 40 prosent rentepapirer. Mandatet definerer samtidig en ramme for hvor mye fondets avkastning kan forventes å avvike fra referanseindeksens avkastning (forventet relativ volatilitet). Referanseindeksen brukes dermed både for å styre fondets risiko og for å måle resultatene i den aktive forvaltningen.  

Referanseindeksen for aksjeporteføljen er satt sammen av 85 prosent i hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) og 15 prosent i den nordiske aksjeindeksen VINX Benchmark (VINXB). Islandske selskaper og selskaper notert på Oslo Børs er tatt ut av VINXB. Begge indeksene som til sammen utgjør referanseindeksen for aksjer er utbyttejusterte. VINXB er justert for kildeskatt på utbytte slik at den reflekterer Folketrygdfondets skatteposisjon. VINXB er ikke valutasikret.  

Referanseindeksen for renteporteføljen er satt sammen av en norsk del på 85 prosent og en nordisk del på 15 prosent. Den norske delen har en fast statsandel på 30 prosent ved inngangen til hver måned og består av statsobligasjonsindeksen Bloomberg Global Treasury Norway, mens de resterende 70 prosentene er ikke-statlige lån med norsk utsteder i obligasjonsindeksen Bloomberg Global Aggregate.  

Den nordiske delen av referanseindeksen består av alle svenske, finske og danske utstedere i obligasjonsindeksen Bloomberg Global Aggregate. Lånene i den norske delen av rentereferanseindeksen valutasikres, mens den nordiske delen er usikret.

Forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge er motsyklisk, det vil si at vi i perioder med store kursutslag vil handle motsatt av markedstrenden.  

Den strategiske referanseindeksen som mandatet beskriver, er konstant. Den faktiske referanseindeksen vil imidlertid endre seg som følge av kursutviklingen i markedene. Over tid vil kursutviklingen føre til at fordelingen mellom aksjer og obligasjoner forskyves i den faktiske referanseindeksen. Finansdepartementet har gjennom et eget regelverk fastsatt hvor store disse avvikene kan være. Når grensen for tillatt avvik er nådd, gjennomføres det en rebalansering. 

En rebalansering innebærer at det selges verdipapirer fra den ene aktivaklassen (aksjer eller obligasjoner), mens det kjøpes i den andre. Samtidig endres vektene i den faktiske referanseindeksen tilbake, slik at de igjen samsvarer med den strategiske referanseindeksen.

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeides det årlig en rapport av det kanadiske konsulentselskapet CEM Benchmarking Inc der Folketrygdfondets kostnader og resultater evalueres i forhold til sammenliknbare forvaltere. Rapportene viser gjennomgående at Folketrygdfondets forvaltningskostnader knyttet til Statens pensjonsfond Norge (SPN) er lavere enn samtlige sammenlignbare fond globalt. 

I perioden 2012 til 2023 har kostnadene også falt fra 0,094 til 0,061 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital.