Historien

Folketrygdfondet opprettes i 1967 for å forvalte overskuddene i folketrygden. I løpet av de 12 første årene ble det overført 11,8 milliarder kroner til fondet, men da trygdeytelsene økte utover 70-tallet var det ikke noe overskudd å sette inn i fondet. 1979 ble det siste året med kapitalinnskudd. Kapitalen ble investert i rentepapirer og bankinnskudd, primært norske statsobligasjoner.

Forvaltingen av Folketrygdfondet var de første årene delt inn i fem distrikter som hver hadde sitt distriktsfondsstyre. Distriktsfondene var plassert i Bergen, Larvik, Trondheim, Tromsø og Skien.
I 1990 blir distriktsstyrene avviklet, og Folketrygdfondet blir direkte underlagt Finansdepartementet.

Fondet får tilgang til å investere børsnoterte norske aksjer.

Statens obligasjonsfond opprettes som et tiltak under finanskrisen med Folketrygdfondet som forvalter.
Formålet var å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i det norske kredittobligasjonsmarkedet. Ved oppstart ble 50 milliarder kroner tilført fondet. Midlene ble plassert til markedsmessige vilkår, og fondet ble investert sammen med andre investorer i det enkelte lån. Kapitalen ble plassert i rentebærende verdipapirer utstedt av virksomheter som var hjemmehørende i Norge.

I 2013 ble det lagt frem en avviklingsplan for Statens obligasjonsfond, slik mandatet forutsetter og avviklet 19. September 2104.

Statens obligasjonsfond gjenopprettes som et tiltak under konronapandemien med Folketrygdfondet som forvalter.
En plan for avvikling ble vedtatt høsten 2022 med mål om avvikling innen utgangen av 2025.

Fondet avsluttes desember 2024, innenfor den vedtatte planen.

Statens fond i Tromsø vedtas. Fondet får en startkapital på 15 milliarder kroner og skal investere i nordisk børsnoterte småselskaper.